Vi omtaler kort 3 klimabøker på markedet, Judith Currys nyutgivelse på Amazon i juni, Geir Hasnes augustutgivelse av Klimakunnskapskrisen, og Document Forlags norske utgave av Steven Koonins bestselger fra 2021.
«Climate Uncertainty and Risk»
Klimaforsker og oceanograf Judith Curry har utgitt sin bok, Her er forordet: Verdens ledere har uttalt at klimaendringer er den største utfordringen menneskeheten står overfor i det 21. århundre. Det er imidlertid gjort små fremskritt for å implementere politikk som skal håndtere klimaendringer. I «Climate Uncertainty and Risk» viser den eminente klimaforskeren Judith Curry hvordan vi kan bryte denne barrieren. Denne boken hjelper oss å revurdere klimaproblemet, risikoene vi står overfor og hvordan vi kan svare på disse utfordringene. Å forstå den dype usikkerheten rundt klimaproblemet hjelper oss å vurdere risikoen bedre. Denne boken viser hvordan usikkerhet og uenighet kan være en del av beslutningsprosessen, og er viktig lesning for de som er bekymret, fagfolk som arbeider med klimaendringer og våre nasjonale ledere.
Klimakunnskapskrisen
Geir Hasnes, M.Sc og klimarealist, utgir nå Klimakunnskapskrisen (368 sider) på (eget) Classica Forlag, Boken er i salg hos Norli Bokhandels nettbutikk, som sender den ut til kundene.
https://www.norli.no/klimakunnskapskrisen
Prisen er kr 449,- som inkluderer porto og pakking.:
Firmaer, institusjoner og andre bokhandlere kan bestille større antall dirkte hos Classica Forlag,
epost: . Ved ordre på minst 10 stk er prisen kr 250/stk + porto.
Innholdet spenner fra det rent faglige til det rent harsellerende, for det meste med utgangspunkt i de mange glitrende artiklene han har skrevet i media de siste årene.
Det finnes ingen klimakrise. Derimot finnes det en klimakunnskapskrise. Mangelen på kunnskap
innen klimafeltet gjør det enkelt for politikere, aktivister, journalister og investorer å tilrane seg
makt og penger på falske forutsetninger.
.
Denne boken belyser klimabløffen fra flere sider og viser at utslipp av karbondioksyd kun har positive virkninger for naturen og klimaet, samtidig som den avslører den endeløse
strømmen av løgner, usannheter og propaganda vi møter i media. Den viser hvor lite hold det er i alle påstandene som møter oss og hvor lite realisme som ligger bak klimatiltakene som lesses på oss.
Dermed har samfunnet havnet i en kritisk situasjon hvor befolkningens midler øses ut uten praktisk nytte eller verdi
og hvor skatter og avgifter, inflasjon og statlige tiltak stjeler fra oss, reduserer vår frihet og livsutfoldelse og raserer naturen rundt oss.
Usikker Vitenskap
Document Forlag har utgitt på norsk Steven Koonins Unsettled som var en bestselger i USA i 2021.
Koonin som er en av USAs mest fremtredende fysikere, har skrevet en bok alle bare MÅ HA, siden han i svært klar tekst for klarer problemstillingen, og politikernes manglende kontakt med virkeligheten. Boken er omtalt av av Rögnvaldur Hannesson her i juni 2021.
Har du allerede lest Usikker Vitenskap, kjøp en til da vel, og send den til en politiker i ditt parti som trenger påfyll av fakta i klimasaken.
For tredje sommer på rad måtte vi fyre i juli måned. Det har ikke skjedd før.
Per,
høres ut som du ikke bor i Nord-Norge, som har hatt en behagelig juli.
Iht. Dagbladet har imidlertid Sør-Norge hatt det temmelig kjølig i juli:
– Østlandet 1,1 grad under normalen,
– Vestfold 1,3 grader under normalen (34. kaldeste),
– Agder 1,2 grader under normalen og
– Vestlandet (region) 0,4 grader under normalen.
Men atter en helt normal sommer: Landet som helhet endte 0,1 grader under normalen.
Som trøst for sånne helt normale tilstander, hevdes det at Svalbard har hatt sin varmeste juli.
Vel, det forutsetter at man ikke regner med de varmeste rekordårene på 1920-30-tallet, da man registrerte måneder på 6-7C over anomalien. Men de målingene har man besluttet å ikke regne som kvalifiserte lenger. I tillegg har man opprettet en rekke nye stasjoner de senere årene som normalt skal gi høyere lesninger enn de gamle settene. Dagbladet siterer derfor MI (trolig lykkelig uvitende om de tekniske forhold rundt nye målestasjoner) på at «Svalbard satte ny varmerekord», sitat:
«- For første gang har det vært målt over polarklima på de arktiske stasjonene, det vil si middeltemperatur på 10 grader eller mer. To stasjoner endte over, sier Tajet i pressemeldingen.
Svalbard lufthavn var den varmeste stasjonen med en gjennomsnittstemperatur på 10,1 grad (3,1 grad over normalen). Pyramiden hadde 10,0 grader (ingen normal ennå).»
To av en hel gruppe stasjoner, altså: Totalt har Svalbard minst 21 værstasjoner. Flere er eid av Meteorologisk institutt, mens andre har kommet opp som en del av COAT-prosjektet. Bare COAT har f.eks. per i dag 16 operative værstasjoner, ni i lavarktiske Varanger og sju på høyarktiske Svalbard. Vi noterer her at det utover de to «rekordstasjonene» ikke sies noe om de øvrige stasjonene, heller ikke hva SNITTET for alle stasjonene var iht. anomalien.
Så kanskje vi bør spørre hva de målte på ALLE de 21 stasjonene?
Tilleggskommentar til medieomtalen av «varmerekord» for Svalbard:
Det hadde vært fint om noen gravde litt mer i hva slags data, og om de er likelydende, som meteorologene har levert ut til mediene, for noen av våre mest leste organer (VG og Dagbladet) etterlater kritiske lesere med en rekke spørsmål om hva slags data det er snakk om.
Bl.a. er begge aviser uklare på om det er «varmerekord» fra
a) bare en eller to enkeltstasjoner (i så fall er vi snublende nær cherrypicking), eller om det
b) er beregnet et snitt for alle målestasjonene (som selvsagt vil være å foretrekke)
Kanskje Ole hos Værstat vil ta en titt på hva som er tilfelle?
Avisenes redegjørelse kan som man ser ikke brukes til noe slikt:
VG: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/69g6vO/varmerekord-paa-svalbard-er-ekstremt
Dagbladet: https://www.dagbladet.no/nyheter/varmerekord/79998915