Forfattet av Geir Aaslid. Ny forskning, publisert i februar i år, er blitt møtt med en øredøvende stillhet både i IPCC-leiren og i media, til tross for at den viser at vi når Paris-avtalens togradersmål, uten nye klimatiltak og takket være styrket fotosyntese i en atmosfære med mere CO2. Plantelivet på kloden fjerner våre utslipp for 17 år, og reduserer dermed global temperatur med 0,5 grader. Her er detaljene i denne interessante forskningen som du pussig nok ikke har lest om andre steder i Norge.
En gruppe australske forskere ledet av Vanessa Haverd fra Australia’s CSIRO (Commonwealth Scientific and Industrial Research Organisation), viser at IPCC-leirens tidligere estimater over forgrønningen av vår planet siste 120 år er alt for lave. Denne forskningen «Higher than expected CO2 fertilization inferred from leaf to global observations» som stemmer med observasjoner fra satelitt viser at den økte planteveksten forårsaket av mere CO2 i atmosfæren og den styrkede fotosyntese som følger av dette, betyr at man kan doble eldre anslag for hvor mye CO2 som dermed fjernes fra atmosfæren. Patrick J. Michaels har en fersk analyse hos Judith Curry.
For varme klimamodeller
Dette er anslag som er gjort i IPCC-leirens klimamodeller hvor man lenge har observert at modellene er alt for varme i forhold til det man ser i atmosfæren. Modellene som aldri er kvalitetskontrollert (validert og verifisert på fagspråket) har systematisk vist både mer CO2 og høyere temperatur enn det som er mulig å observere i atmosfæren.
Sist ut med kritikk av modellene var Ross McKitrick (fotoet) som i januar kom med sterk kritikk både av modellene og av mindre seriøs forskning som drar forhastede konklusjoner basert på alt for korte tidserier med data.
Det finnes fire utviklingsbaner, også betegnet som scenarier, eller RCP (Representative Concentration Pathways), hvorav minst ett ansees som totalt useriøst (RCP8.5 omtalt her). Her kan du se IPCC-leirens rosenrøde og noe ukritiske beskrivelser av de fire banene på norsk. Det viktige her er at observert CO2-nivå ligger under anslagene i disse fire banene, og av de fire er det kun RCP2.6 som er i nærheten av observasjonene.
Det er interessant at vi kan konkludere med at vi når 2-gradersmålet ifølge IPCC-leirens modeller, uten at vi trenger å ta tak i de mange feil og mangler som er bygd inn i modellene som uriktige og dels grovt feilaktige premisser.
Satelittene måler en grønnere klode
Vi har gjentatte ganger beskrevet at det foregår en forgrønning av vår kloden, som vi i flere tiår har vært i stand til å observere via satelitt. Se bl.a KN 132, KN 173 og ikke minst KN 226 hvor IPCCs hovedforfatter Richard Tol dokumenterer at denne forgrønningen utelukkende er positiv helt opp til 2-gradersmålet.
Ny forskning fra Zhu et al 2016 er bare en av flere forskningsrapporter som har satelittobservasjonene det vises til fra CSIROs Vanessa Haverd i hennes biofysiske modellstudie. Hun konkluderer som de øvrige, vi er i ferd med å få nesten tre ganger så mye forgrønning som det IPCC anslo i sin siste hovedrapport fra 2013. Effekten er størst både i regnskogen og i de halvtørre savannestrøkene i tropene, men signifikant også på våre breddegrader.
Denne studien viser en forgrønning som skyldes enten doblet atmosfærisk CO2-nivå fra førindustriell tid, eller at vi er på en lavutslippsvei hvor CO2-nivået når en topp på 440 ppm rundt 2050. (Jfr årets nivå på 410 ppm). I en doblende bane (fra 300 til 600 ppm). anslår studien en kraftig 47% økning i grønn biomasse fra 2006 til 2099. Dette er i tillegg til de 37% økning som allerede er observert fra 1900 til 2006 (figuren). Så vi er nær en dobling av klodens planteliv i dette århundre uten stimulerende tiltak.
Forfatterne skriver selv (min uthevning): «…we estimate a cumulative biophysical sink…equivalent to 17 years of anthropogenic emissions at current rates.»
2-gradersmålet blir nådd
RCP 2.6 is forbundet med en oppvarming på 2.4 ⁰C til 2100 (fra førindustriell tid). For tiden varmer modellene oss med ca 0,3 ⁰C pr tiår, så fotosyntesen gir oss en effekt tilsvarende 1,7 tiår, og dette tilsvarer 0,5 ⁰C i redusert oppvarming hvis vi tar det ut nå iht modellberegningen.
Og dette vil skje uten et eneste nytt klimatiltak, og som alle vet, effekten av de gamle er tilnærmet lik null, bortsett fra i din lommebok.
Vi ser da bort ifra alt som ikke stemmer med IPCC-leirens modeller, eksempelvis ved at observert økning i temperatur over 40 år er 0,12 ⁰C pr tiår over hav, og 0,18 ⁰C pr tiår over land (globalt gjennomsnitt, UAH-data).
Vi er i mål. La oss ta det en gang til for de aller tregeste politikerne og journalistene:
2.4 ⁰C minus 0,5 ⁰C er 1,9 ⁰C
2 gr. målet er jo tilnærmet «dommedag». Forøvrig trodde jeg at CO2 over 400ppm ikke ga temperaturøkning, så at økt CO2 og dermed plantevekst reduserer farten på oppvarmingen, oppfatter jeg er å forstå som en spøk blant Klimarealister.
Toralf!
2 grader varmere er drømmedag! Du bør lese innlegget til Haugen over her.
Når en analyserer vær- (og klima-) endringer så må en ha «in mente» at det er energiinnhold i atmosfæren, og utveksling av energi mellom ulike deler av atmosfæren og med jordoverflaten som skaper været.
Temperatur, i liket med relativ fuktighet, lufttrykk, nedbørmengde, vindhastighet, soldager, etc. er parametere til å beskrive vær med.
Temperatur og relativ fuktighet gi grunnlag for å beregne energiinnhold i de enkelte deler av atmosfæren. Eksempelvis i en ørken kan forskjell mellom dag- og natt-temperatur være mange 10-talls grader på grunn av lav relativ fuktighet og lavt energiinnhold, tross høy dagtemperatur.
Beregner en den energimengde som CO2 (400 ppm) absorberer, og den mengde vann ved fordampning til 60% relativ fuktighet i luft fører opp i atmosfæren og frigir ved kondensering av vanndampen, finner en:
Energi ført inn i et gitt volum atmosfære av CO2 (400 ppm) utgjør ca. 1% av den energi vanndamp ved relativ fuktighet fører inn i samme volum. Med andre ord; dersom fordampningen av vann endrer seg med 1% så vil denne endring i energimengde overskygge energien ført inn av CO2.
I energisammenheng gir det derfor lite mening å måle temperatur i et objekt uten samtidig oppgi den spesifikke varmen til objektet.
Kanskje litt på siden, men…..
Samset er visst også ute og rir igjen.
– Siden 70-tallet har jorda blitt 0,2 grader varmere hvert eneste tiår. Det er femti år med veldig jevn oppvarming. Jeg er veldig bekymret for hungersnød, men ikke på grunn av sola. Jeg er bekymret på grunn av klimaendringene og global oppvarming.
Denne uttalelsen er fra en artikkel i Nettavisen, basert på en dommedagsstemning i amerikanske aviser. Sola vår har gått i dvale, skriver New York Post, og melder om iskaldt vær, jordskjelv og hungersnød.
Sola har vært «blank», altså uten solflekker, 76 prosent av dagene så langt i 2020. I 2019 var sola blank 77 prosent av dagene. Stillere enn det har det ikke vært på soloverflaten siden 1950-tallet.
Men norske forskere lar seg ikke vippe av pinnen……
https://www.nettavisen.no/livsstil/solen-har-et-rekordlavt-aktivitetsniva-det-far-forskere-til-a-reagere/3423968880.html
Nå har jo Samset og CO kunne bruke tidsmaskinen sin og nedjustere temperaturene litt hvert tiår, og hele 150 år tilbake i tid. De som målte temperaturene da var visstnok ikke kompetente nok eller brukte for dårlig utstyr påstås det…
Dette med ny istid er ikke nytt. Allerede for 10 år siden skrev Nettavisen at man spådde en ny istid.
Mellom 2005 og 2060 vil en ny «liten istid» inntreffe, og den vil vare mellom 45 og 65 år, mener den russiske klimaeksperten Khabibullo Abdusamatov. https://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/spar-ny-istid-fra-2055/1565510.html
De gjentok det i 2018
FORSKERE SPÅR EN LITEN ISTID FRA 2020 (Nettavisen 07.02.18) Strålingen fra solen varierer, og nå mener forskere at solen er på vei mot et såkalt solminimum. Fra 2020 til 2070 kan solen redusere sin utstråling med 0,25 prosent. Sist dette skjedde var fra cirka 1645 til 1715 under den såkalte Maunder-minimum. https://www.nettavisen.no/nyheter/forskere-spar-en-liten-istid-fra-2020/3423413791.html
Og nå viser det seg at:
SOLEN HAR ET REKORDLAVT AKTIVITETSNIVÅ. DET FÅR FORSKERE TIL Å REAGERE – Sammenligner det lave aktivitetsnivået med mini-istiden i 1645.
Det har ført til nær dommedagsstemning i enkelte amerikanske aviser.
Sola vår har gått i dvale, skriver New York Post, og melder om iskaldt vær, jordskjelv og hungersnød.
Forbes melder at vi i 2020 har hatt 100 dager med null solflekker, og at 2020 er det andre året på rad med rekordlav aktivitet fra sola.
Ifølge New York Post frykter NASA at dette kan føre til en gjentakelse av perioden Dalton Minimum, som inntraff fra 1790 til 1830. https://www.nettavisen.no/livsstil/solen-har-et-rekordlavt-aktivitetsniva-det-far-forskere-til-a-reagere/3423968880.html
BARENTSHAVET BLIR KALDERE (Nrk 29.01.20) Nye data viser at temperaturen i Barentshavet har sunket med én grad i middeltemperatur de siste fem årene, og kaldere hav flytter iskantsonen sørover. En grunn er at vannet som kommer til området fra Atlanterhavet har vært kjøligere. https://www.nrk.no/troms/kaldere-hav-flytter-iskantsonen-sorover-1.14880690
ATLANTERHAVET PÅ SITT KALDESTE PÅ 18 ÅR https://www.nrk.no/urix/tror-det-blir-faerre-orkaner-i-ar-1.14038799
I desember 2018 kunne NASA melde at SJØISEN I ARKTIS FRYSER RASKERE I VINTERMÅNEDENE ENN TIDLIGERE, OG AT DENNE TRENDEN VIL FORTSETTE I MANGE TIÅR FREMOVER. https://www.nrk.no/nordland/sjoisen-i-arktis-vokser-raskere-enn-for-1.14354746
I Mars 2019 fikk vi en NASA rapport som viste at DEN TOTALE SJØISEN HAR VOKST GLOBALT DE SISTE 40 ÅR. Det var en liten tilbakegang i årene 2014-2016 før det tolk seg opp igjen. Tilbakegangen skyldtes sannsynligvis El Nino. https://forskning.no/klima/kraftig-nedgang-i-havisen-i-antarktis-mellom-2014-og-2017/1354101
Likevel kan NRK i dag melde at siden 1980-tallet har gjennomsnittstemperaturen i havet utenfor norskekysten økt med én grad. I de kommende tiårene er det ventet at den vil fortsette å stige… https://www.nrk.no/nordland/klimaendringer-kan-skape-utfordringer-for-laksen-og-oppdrettsnaeringa-_-fisken-kan-bli-kvalt-1.15021887
Så Atlanterhavet og Barentshavet blir kaldere, men utenfor norskekysten har temperaturen økt med 1 grad. Kan det skyldes feil, eller er det byene langs kysten vår og norsk industri som fyller kysten vår med varmt vann?
Mulig det blir kaldere ja
Kjøligste mai måned i Norge på 23 år
https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/kjoligste-mai-siden-1997?publisherId=17846853&releaseId=17886513