
I Aftenposten den 7.mai uttaler Stein-Lier Hansen, direktør for Norsk Industri, seg meget kritisk om klima-kvoter, og jeg er helt enig med ham. Den ikke ukjente Christopher Monkton, en av Magareth Thatcher’s rådgivere, sier det er: ”En ikke-løsning på et ikke- problem”.
De klimatiltak direktøren for Norsk Industri foreslår bærer bud om at det han ønsker er økt omsetning for sine medlemmer, i og for seg en meget aktverdig innstilling, Men hva med de øvrige borgere som må betale for festen?
Fangst og lagring av CO2 er fysisk mulig, men kan av samfunnsøkonomiske årsaker ikke la seg gjennomføre; omkostningene blir uhyre store, og hittil har ingen kunne kvantifisere noen klima eller miljøfordeler.
Den som ville sitte igjen med regningen er den vanlige borger. Men bortsett fra de økte skatter og avgifter, er det vel så alvorlig at det planlagte strenge, globale CO2 –regimet vil binde enkeltindivider og bedrifter på hender og føtter, med krav om CO2 -regnskap og innberetninger, ikke bare til norsk myndighet, men til internasjonale for ikke å si overnasjonale organisasjoner som ikke er underlagt demokratisk kontroll. Man vil miste sin frihet og i økende grad bli fratatt
sine penger.
Svenn Korseth sr
Styreleder Klimarealistene