Et hode i krise

DN-journalist Frode Frøylands bok ”Ved vippepunktet – En reise rundt en klode i krise” inneholder en blanding av protestantisk kallsetikk og animisme. Forfatteren betrakter naturen som ”full av terskler og vippepunkter som ikke bør passeres”. Slipper vi ut ørlite grann mer av det magiske stoffet CO2, kan hele verden plutselig varmes opp i en spirallignende prosess. Isbreene på Grønland og Antarktis vil skli ut i havet som ”vil slutte å absorbere drivhusgasser”, og skogene vil begynne å slippe ut CO2!I forordet forteller Frøyland om hvordan tegn i naturen viste seg for ham mens han satt og skrev boken ved en fjord på Sørvestlandet. Han beretter også om et kall han fikk fra James E. Hansen, en av Al. Gores rådgivere, i form av en e-post: Vi må la oss omvende for å unnslippe syndfloden. Frøyland bestemmer seg for å vitne om den begynnende katastrofen, men først vil han møte ondet der det herjer som verst. Deretter skal folket og politikerne vekkes av vitnesbyrdene og ta imot frelsen før det er for sent.Frøyland drar til Grønland. Issmelting i fjæra skildres med stor patos. På det enorme Grønlandsplatået faller imidlertid all nedbør som snø. Vi får dessverre ikke vite om det blir mer eller mindre is på Grønland. Hvis den store satan derimot, som holder til sørvest for Grønland, ikke reduserer utslippene, vil havet kunne stige med syv meter. I kapitlet har det dessverre sneket seg inn en aldri så liten feil. Det står at gjennomsnittstemperaturen på jorden øker raskere og raskere, mens tilfellet er at det meste av økningen på 0,76 grader siden slutten av 1800-tallet skjedde i første halvdel av perioden.Turen går videre til Bangladesh. Der har det vært flom! Hvis isen på Grønland forsvinner, vil hele landet stå under vann. Frøyland glemmer dessverre å nevne at Det indiske hav ikke stiger.Deretter går turen til Sahel-området i Afrika. Det ser ut som Frøylands fotograf, Ørjan F. Ellingsvåg, her har hatt problemer med å finne motiv som kan underbygge påstanden om tørke i området. 2007 var ikke bare et kaldt år globalt, men også et nedbørrikt år i Sahel – som de fleste år siden 90-tallet. Allikevel presterer Frøyland å komme med følgende påstand: ”… på samme vis som man kan konkludere med at menneskeskapte klimaendringer vil forårsake hyppigere og sterkere orkaner, kan man også konkludere med at det bidrar til tørke.” Nå har det seg imidlertid slik at varmere klima fører til færre orkaner, fordi temperaturforskjellene mellom tropene og polene angivelig minker.Dessverre ser varmeperioden på 80-og 90-tallet ikke ut til å vedvare. De siste årene har blitt kaldere – noe som har bidratt til stigende matvarepriser. Nå synker også havtemperaturen. Dette vil redusere CO2-innholdet i atmosfæren og planteveksten. En trøst kan være at hvis vi halverer våre utslipp, så vil det bare redusere temperaturen med mellom 0,015 og 0,045 grader om 100 år!

Nicolay Stang